Hunder vi minnes

Her kan du lese om firbente som en gang var med oss.

Catty – NVCH Austrått’s Happy Go Lucky

Hele vårt oppdrett startet med denne damen som kom til oss i 1992. Vi hentet henne fra Berit Langdahl Andresen som bodde på Brekstad. Catty ble brukt til andejakt, gåsjakt og ettersøk/spor. Catty var «fars» hund. Hun ble stilt på utstilling og fikk 3 x cert. Catty fikk 2 kull der vi holdt igjen en tispe fra hvert kull. Happy som fortsatt er med oss, er Catty’s oldebarn.

 

Helle – Annvivi’s Arriva Arriva

Helle holdt vi igjen fra Catty’s første kull. Helle var en myk og lettrent tispe som var «mors sin venn». Anne drev med jakttrening og tok Helle til en 2.p i Eliteklassen på B-prøve. Hun var en liten nydelig feminin tispe. Helle fikk 1 kull. 2 cert på utstilling. (Helle til høyre på bilde 2)

 

Tinka – NVCH Annvivi’s Beautyspot

Tinka var litt av en dame. Hun var ikke hunden vi hadde størst forhåpninger til utstillingsmessig, for føttene var lange og snuten var smal. Hun var nesten litt lik en flat… Hun karret seg like vel til ett cert som overrasket oss stort. Denne frøkna hadde bein i nesa og en god porsjon energi og vilje. Hun fikk en 1 Bk men i debuten i AK hørte vel alle på prøven at hun hadde VELDIG lyst til å jobbe i vann. Tinka trengte utfordringer mentalt og det var her Anja’s interesse for lydighet startet. Anja og Tinka ble klubbmestere i lydighet i Fosen Brukshundklubb, og deltok på stevner og flere kurs med gode instruktører. Tinka ble også godkjent ettersøkshund. (Tinka til venstre på bilde 2)

 

Choco – Macita’s Twisted Sister Choco

Choco ble kjøpt inn som ett friskt pust, og det var tenkt at det var hun som skulle føre Annvivi’s oppdrett videre. Hun var en enkel og ukomplisert hund som var veldig lett-trent. Anne hadde akkurat sagt seg ferdig med grunntrening nok til å starte å konkurrere, da hun ble funnet død en morgen i buret sitt. Hun ble 17 mnd gammel.

 

Tascha – NORDV-06 N UCH N S VCH Viltsporet’s Ayla

Tascha var Kjell sin hund. Hun gikk, og går enda den dag i dag under navnet «dua hass far». Sammen delte de to ofte turer, mat og seng. Hun ble kjøpt inn fordi Kjell ville ha en hund rettet mer mot spor og drev. Hun var av rasen Alpinsk Dachsbracke; en rase som er lik Bayersk Viltsporhund. Lengre på bena enn en dachshund, men mindre enn den Bayerske viltsporhunden. Tascha sjarmerte alle i senk med sin slående personlighet som man kunne se i mye større grad enn hos en retriever. Hun og datteren Pia som vi holdt igjen fra Tascha’s 1 kull, har lært oss enormt masse om hund, og vi ville ikke vært like gode hundeføreren noen av oss i dag om det ikke hadde vært for disse to. Ikke en like enkel rase som retrieveren, men ett fantastisk vesen som gav oss masse erfaring innen kroppsspråk og atferd. Som titlene før navnet kan dere se at hun ble nordisk vinner i 06, norsk/svensk viltsporchampion og norsk utstillingschampion. Hun var også en flott hund på lydighetsbanen men stilte aldri i konkurranse.

 

Pia – N UCH N VCH Annvivi’s Ellie

Pia var datter av Tascha og hadde en like stor personlighet. Mens Tascha var utadvendt som en retriever, var Pia en mer reservert frøken. Hun var ikke først og fremst i køen når det kom besøk, men hoppet kanskje opp i fanget og krevde kos etter en stund. Hun var alles kjeledegge og en skikkelig kosehund. Med årene ble hun plaget med allergi, så bruken ble litt begrenset etterhvert. Hun hadde eget hjørne i sofaen som alle flyttet seg bort fra, om Pia ville ligge der. Hun likte også nye fleecepledd og visste å kose seg… Pia og Tascha kunne også «prate», så de la seg ofte bort i samtaler de var en del av, men også de de ikke hadde noe med.

Drevet av WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: